På bildet ser vi fra venstre Kari Thunshelle,
Pål Brudevoll, Carola Sommevåg og Jacob Daas. På bildet, som
ble tatt på Hankø, reparerer Kari skutesiden med hårføner, en
fast rekvisitt i alle kvinner seilerbag.
Andre seilere som ikke er med på bildet er Lasse Ruud,
Terje Mostue, Ragnar Bang og Tom Erik Jæger.
Grunnstammen på båten har i flere år vært Lasse Ruud og
Terje Mostue. Nå har begge gått hen og blitt med barn, så de
er ikke så mye med i år. Terje var med to dager på Hankø, og
blir trolig også med til EM.
Hvordan de kjenner hverandre? Pål proklamerer at det er kun
av utseende!
|
 |
| Hjemmehavnen på båten de
litt schizofrene på, det står bak på båten at det er Oslo, Zoen
og Hankø. Båten går stort sett bare mellom disse anløpstedene.
Stavemåten Zoen som andre kanskje ville skrevet Son, er valgt
fordi det er det som står på sjøkartene som teamet bruker, og
de kartene der er hollandske og fra 1600 tallet… har vi noen
grunnstøtingsrykter å ta dem for mon tro! Båten er en
firmabåt for Jotne Gruppen, som er en gruppe av firmaer med
blant annet ingeniørkontor og verksteder. Siden det er en
firmabåt er det flere som ikke har så lang erfaring fra før,
men Pål forteller at særlig jentene er svært erfarne og
superspreke, og de har lang erfaring fra bl.a. match-seiling.
Rollene om bord er derfor lette å forstå også for ikke så
erfarne seilere. Det er nemlig 1. Fender, 2. Fender, Stuntmann
1 og Stuntmann 2. Når det gjelder arbeidsfordelingen fremover
har Pål en drøm om å gjennomføre sirkeltrening. Problemet er
bare at de har sluttet å trene!
Likevel har teamet en helt klar ambisjon for sesongen, og
det er å kjøre hull i skrogsiden på Moss Maritime (!).
Ambisjonene hadde vært fraværende helt til Hankø, men da
dukket de endelig opp!
På Hankø ble det benyttet noen merker som var kledd med
fiskegarn. Resultatet var at hvis du sneiet borti merkene, så
ble du gjerne hengende fast. Noen på båten kommenterte at Pål
som rormann måtte holde seg godt unna merkene. Hah! Det tok
han selvfølgelig som en utfordring, og sneiet merkene tettere
enn noen gang. En eller annen slabbedask hadde ikke strammet
in slakken på le-takkel, og de hektet i bøya på eksemplarisk
vis, og seilte bøya 100m av gårde. Til slutt fikk Jacob kjørt
kniven gjennom dyret, og de var fri. Etterpå skulle de ta en
360° turn, og seilte bort fra det de anså som naturlig kurs
for andre båter. Midt I 360`n ble de torpedert av Moss
Maritime. Der var den ingen ombord som hadde hue over
løygangen. Samtlige var enten nede og hentet øl til lensen,
tente seg røyk, la inn snus, eller bare plukket seg i nesen.
Moss traff Jotne midtskips, og pløyde en plogfure på ca 30 cm
i skrogsiden. Fra før har Jotne Moss’ kjente grønnmaling på
rekka, på hekken, på rorhodet og midtkonsollen. Det sørgelige
er jo at de prøver å ha et vennskapelig forhold til Moss`n, da
de begge er medlem av 3 års klubben [1] .
Toppen av frekkhet avdekket seg først da Moss kom bort,
ikke for å be om unnskyldning, men for å rappe mannskapet
deres. De mente at Jotne ikke behøvde så mye mannskap,
ettersom de var i ferd med å synke, og heller burde prøve å
komme til lands uten å gå ned. Så gikk det som det vanligvis
gjør. Damene hoppet over på den flytende båten, og gutta dro
på land for å mekke.
Dette var selvfølgelig en trist historie, men vi tror nok
de fleste vi nikke forståelsesfullt med en liten
rettferdighetståre i øyekroken den dagen det er Jotne som står
i skrogsiden på Moss og deretter river til seg mannskapet
deres…
|
